La meg fortelle deg om en pressehendelse jeg gikk til en gang for å forhåndsvise et Battlefield-spill. Der vi alle var, og spilte flerspiller ved hjelp av kontrollere koblet til PC-ene våre som instruert, og jeg spiste absolutt en av hendene på mine kontroller-kunnige samtidige som hadde ydmyke-skryt tidligere rundt teurnen at de sannsynligvis ikke engang ville være verdens- klasse lenger, det hadde vært så lenge siden de hadde spilt Battlefield.
Så jeg la ned puten og begynte å leke med den perfekt gode musen og tastaturet før meg. Og jeg døde ikke resten av økten, leser. Det var det nærmeste jeg har følt meg å være Shroud eller S1mple, og så med et skjevt smil på mine idiot-fiender som roter forsiktig på jakt etter meg før de spratt av hodeskudd etter deilig hodeskudd.
Jeg hadde ikke tenkt på den forhåndsvisningshendelsen på mange år før jeg begynte å spille Call of Duty Warzone. Tverrplattformserverne ser ut til å være befolket av et flertall konsollspillere, og når jeg spiller på PC ser jeg på lobbyskjermen før en kamp slikker leppene. Hvilken sjanse har de mot den mektige musen og tastaturet?
Selvfølgelig klarer jeg, etter mine egne beskjedne standarder, bedre i Warzone enn jeg noen gang gjorde i PUBG, Fortnite eller Apex Legends. Ikke ‘jeg jakker alt sammen for å starte en Twitch-kanal’ bedre, men noen få dreper hvert spill og noen få seire allerede. Er min inndatametode en betydelig fordel?
Jeg bestemmer meg for å gjennomføre et dypt vitenskapelig eksperiment for å finne noen svar. Jeg utfordrer kameraten min til en omgang Halo.
Ikke bare noen kamerat, og ikke bare noen Halo, husk deg. Denne karen tilbrakte hver eneste lunsjtid mellom 2011-2014 og sverget på en plasmaskjerm i Slayer-kamper med 8 spillere. Han er egentlig ganske god på Halo. Og han er en solid padspiller.
Til tross for at jeg har kjøpt de nylige utgivelsene av Master Chief Collection av Halo: Reach and Combat Evolution med glede av en livslang fan, er jeg ikke god på Halo. Jeg har 83 minutter på post på tvers av begge spillene som går inn i denne mano-a-mano gjennom tidene. Jeg kjenner ikke til noen av kartene. Alle kanonene ser like ut for meg, ingen av dem ser ut til å nå målet deres i omtrent tjue hele sekunder, powerups er et totalt mysterium, og jeg er ikke 100 prosent hva bindingen er for å kaste granat. MEN – Jeg er mus og tastaturspiller.
Master Chief Collection, i likhet med Call of Duty Warzone, gir oss sjansen til å konkurrere på samme kampfelt, hver i våre kontrollkomfortsoner. I motsetning til Warzone, lar det oss gjøre dette 1v1.
Over to kamper, en i den ikoniske Battle Creek og en annen i Damnation, som kanskje også er ikonisk for alt jeg vet, men i motsetning til Battle Creek så pleide jeg ikke å spille den ene over hos Chris Smowten’s hus i 2003, kjemper vi for æren av innspillene våre. Hvem vil seire? På den ene siden erfaring, spillsans, kartkunnskap, våpenkunnskap, mekanisk forståelse og en gamepad, på den andre: en mus og et tastatur.
OK, match en. Battle Creek. Jeg trenger ikke å fortelle deg at Halo tydeligvis ikke var designet med mus og tastatur i tankene. Jeg husker furore da Microsoft kunngjorde at dets etterlengtede PC-spill ville være et eksklusivt Xbox, men når jeg ser tilbake kan jeg ikke forestille meg at Halo noen gang har vært et PC-forslag. Alt om timingen – skjoldregenerasjonen, våpenets prosjektilhastighet, bevegelse og hopphastighet – er perfekt innstilt for kontrollører. Det er en treg, hoppende, lav tyngdekraftsaffære som perfekt samsvarer med tempoet på inndataenhetene. Jeg har drept ham.
Det er en tett kamp for varigheten, han kan plukke meg ut når jeg er i en idiotposisjon og leter etter en snikskytterrifle. Jeg husker halvparten at jeg var oppe i en klippeside, meg i stand til å fnise CS: GO-stil bort fra de langsomme tommelfingrene når vi treffer nære kvarterer og får drepet. Når kampen avsluttes, vinner jeg med ett poeng. Hvis du kom hit og lette etter bevis for at mus og tastatur er overlegne, kan du dra nå. Ikke bry deg om å lese tingene nede.
I den andre kampen er jeg slått. Etter tre drap også. Damnasjons vertikalitet, ville du ha tatt bilder, kan spille inn i et dyktig sett med en musespielende muserspiller, men til slutt kartlegger kunnskap og noen få godt plasserte haglegeværkuler jobben for Team Controller. Jeg vil gjerne si at det er ting av klassiske MLG-kamper, men i sannhet savner vi begge mange skarpskyteskudd, kaster granater på ingen og fyrer konturer av hverandre uten å ta en brøkdel av skjoldene våre noen ganger.
Så en Halo-spiller kan slå meg med en pute – en nøktern tanke, men hva betyr det for Call of Duty Warzone?
Vel, Call of Duty pleide å være en PC-første slags franchise, tilbake da det handlet om andre verdenskrig. Du vet, første gang. I 2003 var PC-en det eneste fornuftige hjemmet for en skytter som så bombastisk og spekket med virkelig påvirker setpieces som Infinity Wards debut. Siden den gang, og faktisk ganske kort etter det første spillet, endret ting seg.
Opplevelsen som vi kjenner igjen som Call of Duty i dag, fungerer ganske bra på PC, men det er først og fremst skytespillet fra en konsollspiller. Igjen, det handler om tidspunktene. Omfangets hastighet. Bevegelsesfart. Kartforhold. De er alle bygd rundt en underliggende antagelse støttet av flere tiår med salgstall om at spilleren sannsynligvis vil oppleve alt dette med en pute i hånden. Det føles ikke som CS: GO eller Quake Champions, og å bruke teknikker fra et av disse kampene – straffhopping, hjørnespark, andre jeg ikke vet om fordi jeg ikke er god nok – vil ikke få deg langt.
Så hvorfor får PC-spillere drap? Warzone kan faktisk ha truffet på en ganske ideell møteplass for spillere på alle plattformer. Ekteskapet med tradisjonell Call of Duty våpenatferd og utstyr med en utpreget PUBG-flavored Battle Royale-ramme ser ut til å få alle spillere til å føle at de har fordelen. 200-timers-hver-utgivelsen COD flerspillertyper som spiller på konsoller kolliderer med 200-timers PUBG PC-spillere som pleide å rekke langdistanseavtaler og jobbe i en avtagende sone, og de bringer hver for seg forskjellige styrker til geværkampen.
Er det lettere å sikte med mus og tastatur? Sannsynligvis. Men som Warzone og mange av dets samtidige demonstrerer, er målet bare halve slaget.
Hvis du trenger litt støtte etter at du har falt inn, er her de beste oppdateringene for Call of Duty Warzone.