Som barn hadde jeg et lagringsspill for Final Fantasy 7 fra rett før du kom inn i krateret for kampen med den endelige sjefen.
Denne redningen eksisterte slik at jeg kunne reise rundt i den åpne verdenen, nivå opp, besøke alle figurene i de forskjellige byene og landsbyene. Den var der, så jeg kunne kjempe mot de valgfrie sjefene, kalt Våpen. Den var der, så jeg kunne besøke Golden Saucer og spille minispelene. Jeg beholdt det, så jeg kunne avle Chocobos og til slutt bruke Golden Chocobo for å få det ultimate tilkallingsmateriet: Riddere av runden.
Final Fantasy 7 Remake finnes et merkelig sted, siden dette bare er rundt en tredel av innholdet – om det – i det originale spillet. Den’er bare den første byen, men det’s lengden på et komplett spill. Jeg gjør n’t misunner Square Enix å måtte finne ut hvordan du kan stappe inn noe endgameinnhold i det. Men utvikleren prøvde. Den prøvde og den mislyktes. Spillet er fantastisk – en nesten perfekt reimagining – men post-spillet er dårlig.
Spoilere følger.
Med en gang du’Når du er ferdig, får du en oversikt over alle oppdrag du’har gjort. Alle ble krysset av da jeg’d ferdig. Så er det kampintellrapporter – en liste over utfordringer å krysse av for, hvorav de fleste jeg’d done – valgfrie kampscenarier fra arenaene, og tre kjoler som karakterene har på seg i en bestemt scene. Jeg hadde en kjole til hver – alle vil.
For å krysse av for kampsimuleringene, må du gå til kapittelvalg og gå tilbake til et bestemt kapittel for å ta dem videre. Når du’igjen, må du fullføre hele kapitlet på nytt for å låse den fremgangen. For VR-simuleringene, det’er en av spillet’s lengste og svakeste fangehull.
Når du’Når du har gjort det, må du gå tilbake til et kapittel med Wall Market hvis du ikke har det’t gjort arenakampene der. Heldigvis hadde jeg det, siden du faktisk må gjøre to forskjellige kapitler for å fullføre utfordringer med forskjellige karakterer i ditt parti. At’s tre hele kapitler må du spille på nytt bare for å fullføre en utfordring, hvis du ikke hadde gjort det’t følger etter.
For kjolene trenger du nesten å spille hele første halvdel av spillet gjennom to ganger, siden noen tidlige samtalealternativer dikterer hvilken kjole visse tegn har på seg.
Så der’er den ultimate utfordringen: Hard Mode. Her du’Det forventes at jeg vil spille spillet igjennom igjen, bare nå stopper hvilen ikke’t fylle opp dine Magic Points, og du kan’heller ikke bruk elementer. I det hele tatt. Du må stole på helbredende materia for å holde festen din i live, men det’Det er vanskelig å holde magiske reservene fulle. Du kan fortelle det’er en ettertanke, ettersom gjenstandene fortsatt søler ut av møter og plysjbokser, bare de’er helt blottet for mening nå.
Final Fantasy 7 Remake er allerede et langvarig spill, som åpner for rundt 40 timer, men innholdet i sluttspillet føles som en sving og en glipp. Jeg forstår at det kan det’det er en gyllen tallerken, og at Chocobo-avl ikke har’Jeg har til og med blitt introdusert som et konsept, men et par tøffe VR-kamper som er klønete å til og med få deg til, noe som gjør at du spiller av store deler av spillet igjen, er skuffende. Spesielt når det er der’s en nivå hette på 50, som du’Hvis du gjør det, kommer du godt før du får et nytt gjennomgang’er en ferdigstillelse.
Til og med sluttspillet som du kan låse opp – Leviathan og Bahamut – føles meningsløst. Tross alt du’Vi er ferdig med spillet der’er ikke flere utfordringer å gjøre utenfor en modus der du uforklarlig kan’t bruk elementer, så hvor’s motivasjonen til å bruke dem?
Ingenting av dette ville vært et problem hvis forventningene hadde blitt holdt i sjakk. Men her’det som Square Enix sa i et offisielt intervju før lanseringen: “ Jeg gjør n’Jeg vil si nøyaktig hva’s i Final Fantasy 7 Remake, men hvis du’venter du sluttspillinnhold, vant du’t bli skuffet.”
Jeg er skuffet. Til tross for hvor bra spillet er, med mindre det er der’s noen vage hemmeligheter gjemt et sted i verdens dyp, der’Det er ikke noe kjøttfullt for sultne fans å gjøre når kredittene ruller. Den’Det er synd å kaste bort stor kamp på slike bagatelliteter, og det’er en glipp av muligheten til ikke å gi oss noe som holder oss å utforske den fantastiske verdenen utviklerne skapte.