Da han dukket opp første gang i 1997, var Final Fantasy 7’s Cloud Strife var en mann foran sin tid. Med remaken fra 2020 har verden fanget opp, og han vender tilbake til en spillscene veldig annerledes enn den han debuterte i.
Gaming ble definert av holdning i ‘90-tallet. Hertug Nukem gikk jorden fritt, badassery var navnet på spillet, og John Romero gjorde oss til hans tispe. I 2020 er ting litt annerledes. Der Cloud en gang var en uteligger, nå han’er hjemme.
Med flere triple-A-spill som ble penet inn for senere i år å bli truffet med forsinkelser, det’det er ikke utenkelig at Final Fantasy 7 kan være den siste store utgivelsen av året. Hvis det’s tilfelle, det ser ut som det’er en rett kamp mellom Persona 5: Royale og Final Fantasy 7 Remake for årets spill. Mellom Joker og Cloud betyr det det’er en kamp om femboys.
Cloud og Joker passer begge til bishounen-arketypen, et japansk konsept som beskriver androgyne unge menn. Goro Akechi, også fra Persona 5, passer til denne modellen, og også Nier: Automata’s 9S og Tekken’s Leo. Den’Det er ikke bare bishounen som passer til denne rollen. Resident Evil 2’s Leon S. Kennedy, som Cloud, er en mann som en gang brakk formen og nå passer inn i den, mens Pokemon Sword & Shield’s Bede og Raihan har begge elementer av mer tradisjonelt feminine interesser, det være seg mote, rosa eller bare ser bra ut.
Legenden om Zelda’s Link har aldri passet til det typiske hovedpersonen, men med Breath Of The Wild gikk dette videre. Omdesignet fremhevet feminine aspekter ved utseendet hans, klesalternativer gjorde at Link din helt egen dress up femboy, og hvor du pleide å redde prinsessen, redder Zelda deg før spillet til og med begynner, og til slutt tilbyr assistanse i stedet for en plott enhet damsel.
Å bare liste opp eksempler føles imidlertid litt meningsløs. Det som betyr mye mer er ikke at disse karakterene eksisterer, men at de sammen peker på en større trend.
Selvfølgelig er det unntak fra femboy-dominansen. Når du tenker på ‘I løpet av 90-tallets spillemasse er Doomguy sannsynligvis høyt oppe på listen din, og Doom Eternal traff hyller bare forrige måned. 2019 ble sett på som et lite nedtur for triple-As, men går tilbake til 2018 God of War’s Kratos og Red Dead Redemption 2’s Arthur Morgan ser ut til å kutte enormt forskjellige figurer enn Joker og Cloud. Hvor 2020’s helter er små og smidige, 2018’s er vidt sett, muskuløs og solid. Hvis et tre var i veien, ville Joker og Cloud klatre opp det, Arthur hugget det ned og Kratos ville rive det ut ved røttene. Fortsatt gir alle disse fire noen tro til denne trenden.
David Jaffe, War of War’den opprinnelige skaperen, tok nylig til Twitter for å kritisere klager på at det originale spillet var misogynist. Veteran God Of War fans har også blitt sint av tar det 2018’s var den første krigsguden med en historie, sammenlignet med de tidligere blodfargede og hjerneløse oppføringene.
For å sitte komfortabelt på gjerdet, det vi kan si sikkert er at 2018’s er en veldig annen historie. Den kaster Kratos som far, i en fortelling om mistet kjærlighet, anger og læring av ungdommens feil. I mellomtiden byr Red Dead Redemption 2 på knyttneve vold, men på bekostning av at Arthur får tuberkulose, mens han drar på en emosjonell reise som ligner på Kratos; å forstå at hans liv med uvillig vold ikke har brakt ham annet enn skade, og ønsket at det hadde vært en annen måte… nei, visste at det var en annen måte, og beklaget at han ikke gjorde det’ta det. Kratos og Arthur skulle begge ønske at de nettopp hadde klatret opp på treet.
De er’t femboys, men de er voldelige menn som har lært at vold ikke er svaret. At’s i sterk kontrast til ‘90-tallet og ‘00-er hvor spill ofte tildelt bonuspoeng for å myrde alle i sikte. De fleste videospill er fortsatt avhengige av vold som kilde til underholdning, konflikt, spill, progresjon og utfordring, men konsekvensene blir fremhevet langt oftere. Der’har vært et skifte bort fra tomme maskuline stereotyper, noe som førte til at spill blir tatt mye mer seriøst som kunstform, og med det kommer et ytterligere skifte fra tomme stereotypier, noe som fører til at det blir tatt mer alvorlig… den’er en ond ond sirkel.
Kratos er selv en metafor for spillet’s utvikling scene. En gang en ung mann’s jazz, drevet av ugress, energidrikker og ungdommens testosteron, gjenstår fortsatt mye av den gamle garde. Cory Barlog var hovedanimatør av den første God of War og kreativ direktør for den siste delen med 13 års mellomrom. Slem hund’s Neil Druckmann’har vært i bransjen i 16 år, Hideo Kojima for 34 og Mark Cerny en svimlende 37. Disse menneskene har formet industrien, og som de’har endret seg. Gaming har endret seg med dem.
Ingen kvinner på den listen, du’Jeg vil merke det. Mens det har vært noen fantastiske kvinnelige leder innen spill – er Lara Croft en klassiker, Horizon: Zero Dawn’s Aloy er godt avrundet – de har ikke noe’Det hadde ennå ikke utviklet mennene. Mens Persona 5 fanger en sammensatt hann i Joker, er kameraten Ann Takamaki, introdusert som en bikini iført seksuell fantasi av en pedofil og deretter tvunget i en latex-klesdrakt tilsynelatende mot hennes ønsker om latter, noe som tyder på en positiv trend. Kvinner i spill venter fortsatt på å bli tatt med på turen, men når det gjelder mennene, er det det’s ansvarene for en gangs skyld.