Å bli knivstukket i hjel av Führer wasn’det beste av start.
Don’t misforstå, forventet jeg Grand Theft Auto 5’s Moderat online-servere på 300 spillere for å være hektiske – GTA Online’s vaniljekriminalitet sandkasse støtter tross alt maksimalt 32 kropper om gangen – men jeg lærte veldig raskt at her går alt. Senere, jeg’d fikse biler dypt i halsen på en midt-bybrannkamp, turnere himmelen med en jet-fighter gjeng og komme høyt ut av tankene mine som backstreet-lege. Men la’begynner i begynnelsen.
Da jeg for første gang oppdaget GTA 5-rollespill-scenen for noen år tilbake, huset de aller fleste RP-lekeplasser like antall, med den rare alfa-serveren som presset 64. Nå for tiden kan noen FiveM-servere skryte av 500+ spillere, men jeg’Jeg har siden erfart at 250-300 ser ut til å være det søte stedet mellom morsomme og stabile spillbare verdener for nå.
FiveM, for de som ikke er klar over, er en populær open-source community mod som fungerer uavhengig av GTA Online, ved siden av å validere spilleren’s kopi før lansering. Serveren jeg hopper til forteller meg at 310 personer har kommet før meg, og jeg gyter på en liten vestlig strand sør-øst for San Chianski-fjellene, ikke langt fra Senora Freeway. Den’er mørk, men jeg klarer å navigere i området’s sprekker og sprekker i diagonale utbrudd for å unngå å ta et hode bakover fra jeg kom. Da jeg kommer til motorveien, dette riket’s direktemeldingsfeed informerer meg om en pakke med rollespillere som planlegger å møtes på eiendommen til Diamond Casino, så jeg begynner å kløve den sørover i den retningen.
Når jeg gjør det, legger jeg merke til at chat-spam, både via IM og VOIP, er en sparkbar krenkelse på denne serveren. At’er velkomne nyheter, gitt hvor høyt disse stedene kan være med så mange spillere som kjemper om plassen deres på luftbølgene. Det som er mindre velkomment er death-by-Fuhrer – spesielt en som forfølger skyggene som en ninja.
Sår en. Jeg respawn, fortsetter den lange turen nedover motorveien, og finner meg lenge i selskap igjen. Jeg ser lyskastere og takker mine heldige stjerner. Jeg’Jeg vil ta en tur til Diamond, tenker jeg på meg selv, selv om jeg’Jeg er litt forvirret over hastigheten som min ettertraktede sjåfør sårer mot meg. Og det at du vet han’s kjører en tank.
Bang.
Don’t skyte.
Dette er greit.
Ok, wow. En bokstavelig ilddåp. Jeg spiller død en stund på dekk og lar aggressoren min fortsette før jeg treffer veien en gang til. I motsetning til vanilje GTA Online, gjør ikke denne serveren det’Jeg har ikke AI NPC-er overhodet’Jeg har en overflod av biler å kapre, derfor er reiser fra begynnelsen litt vanskeligere som jeg’m tvunget til å gjøre det til fots. Da jeg endelig kommer til kasinoet, har gruppen jeg søkte flyttet, men jeg får raskt en samtale med Craig, en bilmekaniker som spiller.
Han synger dyderne med sin handel og jeg’m solgt på stedet – hovedsakelig på grunn av det faktum at jeg registrerer meg, betyr at jeg blir sårbar for kuleskader, men mister muligheten til å bære våpen. Med mine to beklagelige tidligere utvekslinger i tankene bestemmer jeg fordelene ved førstnevnte oppveier ulempene ved sistnevnte. Craig gir meg en tur i lastebilen sin til garasjen, jeg’m utstyrt i den nye uniformen min, oljeflekkede kjeledress og alt. Jeg’m fortalte at nærmer seg sjåføren’s side av et skadet kjøretøy og trykk ‘/reparere’ i dialogboksen lar meg gå rundt i virksomheten min, og det å gjøre det nettet meg et øyeblikkelig $ 20 minimum, avhengig av skaden, fra hvem som eier turen jeg’m jobber med. Det hele høres greit ut og jeg’m raring å gå.
“Før du tar av,” sier Craig. “Sjekk kartet ditt og følg varmepunktene. Dette er aktive bank-heists. Du’Jeg finner mange skutt opp biler og folk som trenger en rask getaway.”
At’er alt jeg trenger å vite. Strapped for kontanter før min første lønn, låner jeg en scooter fra garasjen og satte kursen mot Maze Bank Tower i Pillbox Hill. Den’s kaos når jeg ankommer, med automatiske rifle-wielding goons og shotgun-håndterende kobber som bytter slag helt fra fortauet til safene inni. Biler suser forbi i alle retninger, skuddveksling ekko opp og ned gjennom Alta Street gjennomfartsvei og det blir tydelig jeg’Vi har kuttet arbeidet mitt for meg.
Jeg begynner å jobbe med mitt første merke.
En suksess! Jeg fikser en annen, da en offiser tar en runde i brystet og faller på gulvet. Jeg fikser en annen, da en pickup fra Riato tar bakken med hastighet, treffer en vegg og sprenger i en flammekule. Jeg tar noen få på haken selv.
Men jeg’Jeg er profesjonell om det. I stedet for å stønne, fikser jeg en annen. Spillerne skrik uanstendigheter nedover hodetelefonene sine. Verden smuldrer rundt oss. Jeg fikser en og en og en annen.
Jeg’Jeg er så fortæret av arbeidet mitt at jeg hindrer en politibetjent i å forfølge en raner. Han snur motoren hardt, dekker brennende gummi på asfalten, men det kan han’Jeg beveger meg mens jeg tipper under panseret. Guttene i blått blir forbanna med min grundige praktiske tilnærming. De forteller meg det på ingen usikre vilkår.
Jeg’m er ikke en helt, men jeg regner med det’m gjør en fin jobb! Fortsatt, opptatt av å unngå fengsel, flykter jeg fra scenen og tar meg ned til Legion Square – et sentralisert de facto møtepunkt på alle andre FiveM-servere jeg’har spilt inn før nå.
Forblir høyt
Til min glede gjelder det samme her. Legion er fullpakket med rollespillere, og jeg’m raskt tilkalt av en tatoveret kapell som introduserer seg som Hugh, den stolte lederen for ‘Mile Hugh Club’ – en gjeng jet-jagerflygere som opererer fra Los Santos International Airport. Han’s oppdaget kjeledressen min og forteller meg at han kunne bruke tjenestene mine på LSIA. Jeg forplikter meg, og før jeg vet ordet av det’m ute på asfalten inne i en sørbaneshangar og gjør tingene mine.
Jeg gjør n’t tenker to ganger når jeg’m tilbød en tur med Mammoth Avenger som et tegn på takk, og jeg’Jeg ble overrasket av hvor mange av Hugh’s chums har tagget med i himmelen. På et tidspunkt svinger vi over Maze HQ, og jeg legger merke til at bank raid-melee fremdeles er i full gang under. Lykke til å få den slått patruljebilen startet offiser, tenker jeg for meg selv. Ikke en slik se-neste tirsdag nå, er jeg det?
Den siste strekningen av tiden min på denne 300-personers serveren blir litt rar. På vei tilbake til Legion Square, skjer jeg på et annet kollektiv – denne, en motorsykkelgjeng som hevder å spesialisere seg i “medisinsk utstyr”. Noe som helt klart betyr luke, som om tatoveringene og besettelsen av spillelisten The Blue Ark ikke var’t en gave.
Jeg sorterer ut noen av syklene deres, og de slynger meg noen få pund. Jeg får en smak for pengene deres, og før jeg vet ordet av det’har sagt ja til å infiltrere en fiendefraksjon’s “privat lager” i Los Santos sentrum etter løftet om en vindfall i andre enden. Jeg bytter forhåndsinnstilte profiler fra mekaniker til lege mens jeg satte i gang med å bryte i Hitman-stil, og til min glede innse at stedet er tomt for mennesker, men absolutt fullpakket med planter, voksende lys og vanning og hydroponisk utstyr.
Jeg prøver litt på produktet. Bare litt. Og så litt til, og plutselig jeg’m steinet ut av tankene mine og kan’husk hvor døren er. Jeg spretter av veggene i noen tid – minutter, timer, dager, hvem vet – og slipper ut.
Jeg våkner og det’s dagtid igjen. Jeg’m på baksiden av en politibil, naken bar boksershortsen min, foran politiets hovedkvarter for Mission Row. Jeg aner ikke hvor lenge jeg var ute eller hvor lenge jeg’Jeg vil vare før syklistene mine tar tak i meg og legger en i bakhodet på meg.
I mellomtiden fortsetter jeg å kjøre. Jeg kjører og kjører til bakken viker under. Noe er ikke’t riktig, men jeg kan’t fortelle om alfaserveren jeg’m å spille i er ødelagt, eller hvis det luke traff meg hardere enn først antatt.
Uansett, jeg’har sett noe dritt i denne 300-spilleren ta på seg Grand Theft Auto Online. Frykt og avsky i Los Santos. Tør jeg våge meg inn i FiveM’s temperamentsfulle 500+ rom neste? Bare hvis jeg lager det ut av denne i live.