“Jeg’m på en syv vinnerserie. Venninnen min er på en syv spill vinnende strek. Oh shit, en nivå 25 Annette.” Dette var det som hilste meg, en nivå 25 Annette, over stemmekommisjoner da jeg lastet inn i et annet spill av Resident Evil Resistance.
Leser, det var slutten på deres syv spilleserie.
Jeg overså Resident Evil Resistance som en slags bolted-on multiplayer throwback, siden det var inkludert i Resident Evil 3. Det minnet meg om da Dead Space fikk en merkelig flerspillermodus ingen ba om. Men jeg’Jeg har spilt det i påskehelgen, og jeg digger det mye. Jeg’Jeg er ikke så begeistret for å spille som de overlevende som må kjempe seg gjennom en rekke labyrintkart. Jeg’m alt om å være Mastermind. Mye som i det virkelige liv, jeg’d heller være en jævel.
Resident Evil Resistance gjør deg til den endelige sjefen for ditt eget skrekkspill. Det er klart at denne typen ting har blitt gjort før i spill som fredag den 13. men her er du’er som en dødelig fangehull mester. Ved å kontrollere en serie kameraer i omgivelsene holder du skjebnen til de overlevende i hendene. Målet er å utsette dem ved å drepe dem eller sperre dem, til du løper ned en klokke.
Du hopper mellom kameraer som overser arenaene og gyter i zombier, hunder, slikker og miner. De overlevende kan slå ut kameraene, drepe zombiene og avvæpne fellene dine. Zombie gyter tar også noen sekunder å bli kampklar. Det betyr at du må planlegge fremover.
Jeg gjør n’t tror jeg’Jeg har funnet noe så tilfredsstillende i flerspillerspill nylig som å bytte til kameraet med utsikt over et lite rom, gyte zombier rundt hjørnene og vente på at noen skal komme inn slik at jeg kan låse døren bak dem. Panikken når vennene deres prøver å bryte inn, fyller meg med en ond glede, og det’er enda bedre når de alle rusler, blir fanget i en benfelle og blir frosset på plass slik at jeg kan skyte dem ned med en kameratur.
Du kan også ta direkte kontroll over de fleste av zombiene, noe som virkelig roter folk når de gjør det’regner ikke med det. De’gå raskere og ta mer juling når du’har kontroll, og du kan slå hele 15 sekunder av timeren for å lande en bit. Få dem alle sammen, så kan du forårsake store skader med ville sveiper fra kløvede hender. Enda bedre hvis du’er en pansret zombie i startområdet, og la pistolrunder sprette av kevlaren din mens du stikker mot en livredd spiller.
Så der’er de ultimate evnene, som hver er forskjellig for de fire Masterminds. Min favoritt er G-Birkin, siden jeg’har mestret sin ville gripe til det punktet hvor jeg kan isolere og ødelegge med skremmende effektivitet. Den’er ganske gøy å spille som Mr. X også, som slår som Mike Tyson på meth.
Alex Wesker er en av de minst favorittmesterinnene mine, siden hun’s fokusert hovedsakelig på å plassere feller. Men hennes plantebaserte ultimate, Yateveo, ga et av de beste øyeblikkene jeg’har hatt med i spillet. Yateveo kan det’t flytte i det hele tatt, så det’handler om å plonke det ned et sted for å skape en flyttbar barriere som også spiser folk.
I ett spill hadde hver spiller nådd den endelige avkjørselen, og alt de måtte gjøre var å stå ved døra. Jeg gyte Yateveo i siste øyeblikk, spiste noen øyeblikkelig, og tok tak i to spillere som løp gjennom utgangsdøren og dro dem tilbake til meg og spiste dem også. Det må ha vært irriterende. Jeg har til og med videobevis:
Jeg vedder på at disse menneskene raserte. De måtte bare flykte gjennom denne siste døren # PS4sharehttps: //t.co/B96iiMXa2b pic.twitter.com/zGqr4dSg0T
– Kirk McKeand (@MckKirk) 10. april 2020
En annen ting jeg elsker med motstand er hvordan du kan manipulere miljøet. Det kan være så enkelt som å slukke lysene til rett tid, slik at det er mer sannsynlig at spillere tråkker på fellene dine, eller der’er de beste kartene der du kan manipulere heiser for å felle spillere eller hindre flukten. Der’er ingenting morsommere i motstand enn å se fire spillere på vei mot et område, bare for å aktivere heisen de krysser for å isolere den ene spilleren som henger etter. Spawn inn som din ultimate og slå hodet når vennene dine ser på hjelpeløs.
Det eneste virkelige problemet mitt med motstand er hvor få kart det har. Casinoet er lett det svakeste, men det kommer opp hele tiden fordi det bare er et par til. Og jeg bekymrer meg for hvor lenge Capcom til og med vil bry seg om å støtte den.
Spillerbasen er liten. Ikke bare må du vente i opptil ti minutter for å komme i kamper noen ganger, men jeg endte en gang i et spill, helt tilfeldig, med noen jeg kjenner fra Twitter – som forteller deg hvor få som spiller på PS4.
Ahhh, å vite at det er @MckKirk gjør at tapet svir mye vanskeligere! # PS4share pic.twitter.com/s77mMI5Yff
– Aaron Potter (@ItsMeAaronP) 12. april 2020
Hvis Capcom fortsetter å støtte det, kan Motstand ende opp med å bli mitt spill til de dagene når du absolutt, positivt, må mobbe noen på nettet.