Black Ops Cold War kjemper en oppoverbakke kamp mot et Call of Duty-spill som ikke helt spilte etter de samme reglene.
Tilstanden til Call of Duty: Black Ops Cold War beta burde virkelig bekymre alle, ikke bare Activision. Selv når det ikke stammer eller glir, er våpenbalansen og bevegelsesmekanikken arkaisk. Netcode er i beste fall brukbar, i verste fall tvilsom, og presentasjonen i alt fra grafikk, animasjon, lyddesign føles som et stort skritt tilbake.
Noen av disse problemene vil bli ryddet opp ved lansering, ingen tvil. Selv da kunne Black Ops Cold War ikke velte fjorårets Call of Duty, uansett hvor hardt det prøver. På godt og vondt er Modern Warfare Black Ops Cold War sitt største problem. I sin kjerne er Black Ops Cold War bare interessert i å være et annet Black Ops-spill. Mange av klagene jeg har med det, registreres ikke engang i et kjernefellesskap som foretrekker Treyarchs oppføringer.
De sublime våpenanimasjonene til Modern Warfare blir sett på som en unødvendig komplikasjon som tar bort seriens arkade-natur. Den flytende, vektige bevegelsen er langsom og tungvint for de kaninhoppende, glideavhengige rykkende spillerne. Selv den standardinnstilte våpenakustikken og lyddesignen ble ansett som et negativt for å gjøre det vanskeligere å oppdage trinnlyder.
Etter design er ingenting av det i Black Ops Cold War. I teorien er det ingenting som er feil i denne tilnærmingen. The Modern Warfare publikum får et spill som tilfredsstiller deres behov hvert annet eller tredje år, og Black Ops hardcore må også vente på sin tur. Men alt dette hadde spilt bedre hvis Modern Warfare bare var en annen moderne militærskytter av et studio der de to siste oppføringene fremmedgjorde kjernen Call of Duty-fellesskapet. Bortsett fra, selvfølgelig, var det alt annet enn.
Jeg vil tenke at en god måte å bedømme hvor påvirkende et spill var, er å se på hvordan ikke-følgere av franchisen oppfatter det. Modern Warfare fremmet ikke bare motorteknologien, kvaliteten og forventningene til Call of Duty, det gjorde det på et nivå som gjorde det vanskelig å ignorere av millioner som ellers ville ha avvist det.
Se på de mest populære Battlefield-kanalene i dag, for eksempel. De som ikke har dreid seg om å dekke mer enn bare DICEs serier, har funnet et nytt, permanent hjem i Call of Duty. Det hjelper selvfølgelig at Battlefield har vært i en lei tilstand en stund nå, men jeg synes det er vanskelig å tro at alle disse innholdsskaperne, som aldri spilte Call of Duty før, på en eller annen måte hater å spille Modern Warfare og bare gjør det for trafikken.
Mottakelsen av Battlefield YouTube-skapersamfunnet reflekterer Modern Warfare’s generelle oppfatning av spillere i samme serie, og det bredere skytesamfunnet som aldri virkelig tok Call of Duty på alvor. Jeg husker tydelig at jeg gjentatte ganger ble overrasket over å se navnene på vennene jeg hadde fått til å spille Call of Duty 4 dukke opp på listen min ved siden av ‘playing Modern Warfare’ -koden. Jeg vet for det faktum at disse menneskene knapt fulgte med i serien siden den gang.
Selv venner som jeg ikke tradisjonelt tenker på som skytterfans, ble solgt etter å ha sett noen spillvideoer, og mange flere ble med når jungeltelegrafen gjorde det tunge løftet de første ukene. For at noe skulle få et slikt inntrykk, måtte Modern Warfare være eksepsjonell. Det trengte å gjenopprette suksessen til det originale spillet – det hittil trodde var umulig – som det låner navnet sitt fra.
Så kom Warzone, som igjen, ganske enkelt, kunne vært en annen Blackout-lignende modus som tiltrekker seg noen nysgjerrige utenforstående i den første måneden før de alle forlater den for ultra-hardcore. Men Warzone endret Battle Royale-spillet, enn si den ytre oppfatningen av Activisions årlige tilnærming til innhold. Det gikk fra styrke til styrke, til det punktet at det tvang forlaget til å sentrere Call of Duty rundt det, for ikke å si noe om effekten av hvordan dets fremtidige spill nå blir avslørt.
Vi kunne krangle i timevis om Infinity Wards tilnærming til alt fra design, til balanse og kommunikasjon, men ingen kan benekte hvor oppslukt alle var med Modern Warfare og Warzone. Det er oktober nå, og du kan enkelt finne mange utsalgssteder som dekker oppdateringer for begge spillene som om de nettopp hadde blitt utgitt. Jeg har ikke sett det før med noe Call of Duty-spill de siste seks årene. Interessen for det årlige spillet forsvinner vanligvis innen februar eller mars.
Dette er ikke meg som dunker på Treyarch for angivelig å måtte knase for å berge et ødelagt spill, eller å gi Infinity War unødig ros. Jeg har mine egne problemer med Modern Warfare’s ofte forvirrede design. Men vi kan bare se på omstendighetene. Var Infinity Ward heldig som fikk nøkkelmedlemmer fra den opprinnelige stiftelsen tilbake etter en periode på Respawn, og løftet sine egne designligaer utover det mange trodde var mulig? Potensielt, men ting kunne like gjerne gått en annen vei.
På samme måte var Treyarch alltid satt opp for å mislykkes i Black Ops Cold War (gitt alt vi vet)? Kan være, men dette kan også ha vært Black Ops 5, et spill som skyver franchisen fremover på alle måter.
Det er hint om innovasjon og risikotaking i Black Ops Cold War. Fireteam-modusen er et godt forsøk på å tillate storskala, kombinert våpenskamp å gi mening i et Call of Duty-spill utenfor BR. Motoren ser markant bedre ut enn Black Ops 4, og den vises virkelig i disse storskala modusene.
Men sammenlign det med Warzone, og det føles eiendommelig. Jeg forstår fremdeles ikke helt hvordan motoren til Modern Warfare kunne gjøre det den gjør på det troverdighetsnivået, spesielt nå som jeg kan se Black Ops ‘teknologi sliter med å imponere i samme skala.
Jeg føler meg nesten dårlig for Black Ops Cold War. Det er et spill som er dømt til å mislykkes – ikke kommersielt, husk det, men når det gjelder å dominere tidsånden som de gode Call of Duty-spillene har. Dens rapporterte utviklingsproblemer gjenspeiles godt i den sjokkerende tekniske tilstanden, beta eller ikke – det er bare så mye du kan tilgi i en beta for et spill som slippes på under en måned. Designet gjør det imidlertid en dag sent og en dollar kort.