Etter en først opprinnelig lansering, har en standhaftig Capcom doggedly fortsatte å forbedre Street Fighter 5. Når spillet fyller fire år og oppdaterer til Street Fighter 5: Champion Edition, det er rettferdig å si at oppdraget har vært vellykket. Resultatet er et av de beste kampspillene i generasjonen.
Da Street Fighter 5 først ga ut, var det et beryktet rot. Den ankom med 16 tegn – mindre enn den første utgaven av forgjengeren, med disse karakterene umiddelbart etterfulgt av DLC-krigere som, gjennom deres inkludering av historiemodusen, føltes som om de opprinnelig hadde vært en del av basisspillets designdokumentasjon. Den historiemodusen var for øvrig også et DLC-tillegg. Ved lanseringen var SF5 uten alt som var verdt å gjøre alene, men å slipe i treningsmodus. Det ville ikke en gang få en ordentlig, tradisjonell arkademodus i ‘stige’ før halvannet år senere, da spillet fikk en gratis oppdatering til Street Fighter 5: Arcade Edition.
Dette har vært historien om SF5. Den ble utgitt i en uferdig tilstand som forrådte spillets forhastede status, men Capcom har gjort rett ved det. Et mindre utgivere har kanskje droppet spillet og gått videre til det neste, men en gjenopplivende Capcom, kanskje bøyd av suksess i andre veier som Resident Evil og Monster Hunter, stakk med det.
Det bringer oss til Champion Edition. Denne siste versjonen av SF5 er tilgjengelig på et par forskjellige måter. For det første, hvis du aldri har spilt Street Fighter 5, kan du ta turen til en butikk etter eget valg denne uken og hente den nye Champion Edition-pakken. Det inkluderer åpenbart alt innholdet. For det andre, hvis du allerede eier en tidligere versjon av SF5, vil spillet ditt bli oppdatert med balanse og systemendringer fra denne nye versjonen gratis, og du kan spille online og så videre, selv med de som har innhold som karakterer og stadier du ikke. Imidlertid, hvis du allerede eier spillet og vil oppgradere, er det også en ny «Champion Edition-oppgradering» premium DLC som vil låse opp alt det nye innholdet for en rimelig avgift.
Å oppgradere til Championutgaven på en eller annen måte vil bety at du nå har 40 tegn, 34 scener og over 200 kostymer. Det er til og med noen bonusutstyr som musikkspor kastet i. Det er nesten alt innholdet som har gitt ut for spillet med noen få små unntak.
Bortsett fra det premiuminnholdet, inkluderer Champion Edition også alle andre oppgraderinger som kom til SF5 mellom 2016 og nå: en fullverdig arkademodus, kampsjanse, den filmatiske historien, individuelle karakterhistorier, oppdrag, utfordringer og mer. Hovedpolitikken til kritikk mot SF5 var alltid mangel på innhold: det er åpenbart ikke lenger et problem.
Til tross for ballong i forhold til bredden på innholdet, forblir SF5 en tilfredsstillende opplevelse når du får en god kamp i gang. High-end-spillere vil for alltid diskutere kvaliteten på dette spillet versus Street Fighters 3 og 4 spesielt, men det skjærer ut sitt eget tempo og stil som har blitt bedre i løpet av årene det ble lansert. I sin nåværende tilstand er dette den mest balanserte Street Fighter 5 som har vært, og det er også mer dybde til møter enn i noe annet år før.
En del av dette skyldes andre tilføyelser som er gjort som har dypt påvirket flyt av spillet. Arcade Edition la til en annen V-Trigger, et spesielt trekk som du vil kunne bruke et par ganger til kamp hvis du er heldig. Champion Editions viktigste tillegg (prøv å si at ti ganger raskt) er en andre V-ferdighet, en spesiell, rask utførelse av karaktertrekk som faktisk bygger måleren som lar deg bruke V-Triggers. V-systemet er det som virkelig skiller karakterer og gir dem en unik rytme i en kamp – og nå kan du velge mellom et par unike på hver karakter.
Forskjellen fra spillet som ble lansert er kanskje mest dyptgripende på karaktervalgskjermen. Før var det alle fargetoner av blått, og du valgte ganske enkelt en karakter fra 16 og ett av to eller tre kostymer. Nå velger du en karakter av 40, en av mange kostymer, en V-Skill og en V-Trigger – og hele karakterskjermbildet har et helt annet brukergrensesnitt, skinnende gull for å markere Street Fighter 30-årsjubileum. Når du har valgt en etappe, laster den inn i kampveien raskere enn da også. Nesten alt har endret seg.
Det er sånn poenget, egentlig: Capcom kunne ha lagt opp og gått videre til en Street Fighter 6 med en gang og tatt PR-hit, men det valgte smartt å ikke gjøre det. Takket være den pliktoppfyllende forelderen som kvernet bort fra problemet barnet som var SF5 så lenge, har det dukket opp fra den vanskelige ungdommen som en meislet Adonis til å konkurrere med selv Gill. Den er rik, den er dyp, og den er tilfredsstillende.
Det gjenstår noen få saker. Økonomien i spillet, som er en del av en omfattende drivkraft for å gjøre ‘alt innholdsfritt’ hvis du er villig til å kverne valuta i spillet, er absolutt søppel. Den økonomien har blitt knekappet for å tvinge ekte penger til å skifte hender – ironisk med tanke på at Capcom nå gir bort alt innholdet det var ment å gjøre at du får lommeboken ut som en del av Champion Edition og den tilhørende oppgraderingen. Det er også problemet med utrolig dårlige opplæringsprogrammer sammenlignet med i utgangspunktet alle andre jagerfly på markedet og en ofte problematisk tilbakekoblingsbasert nettkode som kan ødelegge kampene på nettet – men Capcom lover en løsning på minst det siste av disse problemene i løpet av de kommende ukene.
Ettersom spillet tilsynelatende kommer mot slutten av oppdateringens levetid, er spørsmålet om Street Fighter 5: Champion Edition overlegen Ultra Street Fighter 4, en boks med ormer vi endelig kan åpne. For pengene mine best det nok ikke SF4 – det er noe spesielt med måten spillet beveger seg selv om det nå er stygt som synd i forhold til dets etterfølger – men Street Fighter 5 er lett et av de beste kampspillene i denne generasjonen, kanskje bare bested av den mørke hesten som er Xbox’s Killer Instinct.
