Jeg’Jeg sitter på soverommet mitt, omgitt av Fight Club-plakater, og jeg’m klar til å spille The Last of Us Part 2.
The Last of Us er et av favorittkampene mine av mange grunner. Det viktigste er at Joel Miller er den mest relatable, heroiske videospillpersonen som noensinne er blitt unnfanget. Hans uhyggelige ansikt, skjegget, flanellskjorta – han’er den perfekte hovedpersonen. Han torturerer mennesker, men det’er bare fordi han’er en torturert sjel selv. Han gjør det ikke’t bære hjertet på ermet (mest fordi det’der klokken hans, en gave fra sin døde datter, går), men han har et hjerte av gull som dunker under den pledd.
Noen mennesker maler Joel som en skurk, på grunn av det faktum at han skyter ned mange leger på slutten av det opprinnelige spillet. Disse motbydelige kirurgene ønsker å lage en kur fra Ellie for å redde verden, men der’er en fangst: operasjonen vil drepe henne. Som jeg tidligere har etablert, Joel’s ekte datter er død. Hvem vil være hans nye datter hvis han lar Ellie dø her? Nøyaktig.
Ellie er 14 år i The Last of Us – det gjør hun ikke’Jeg forstår verden og Joel ligger godt innenfor sine rettigheter til å myrde alle de gode gutta og stjele valget hennes bort fra henne. At’s ikke kidnapping, det’s bare å være en god, selvutnevnt apokalyps pappa. Og ser kul ut mens du gjør det.
The Last of Us Part 2 åpner med at Joel innrømmer heltemot: “Jeg reddet henne,” sier han riktig. Broren Tommy er helt ombord. Nå vi’reir inn i Jackson og jeg’m spiller som Joel! Dette er utrolig! Jeg håper ingenting skjer med ham.
Der’s så mange grafikk her. Bare, som, grafikk rundt. Og lyd.
Å, dette er fint. Joel spiller gitar for Ellie. Hold opp – hva er dette dritten? Pearl Jam? Mannen min gjør det ikke’t spiser syltetøy eller som perler, og alle vet det. Burde ha hatt ham til å knuse noen Slayer for å holde ham i karakter.
Så jeg’Jeg spiller som Ellie nå. Ellie er kul – hun lærte jo av det beste. Hun’s syklet på patrulje med venninnen Dina. De virker som fine venner. Platoniske venner. Massive kamerater. Det var noe i en samtale tidligere om et kyss de delte under vinterdansen, men som blant oss ikke har’t kysset vennen deres etter for mange gløgg? Bare gals å være venner.
Så vi kom over noen mennesker smittet av cordyceps-viruset. Nå for å grave litt inn i mekanikken. En liten detalj jeg setter pris på: du kan skyte de smittede og blod kommer ut av dem. jeg liker det.
De’kysser igjen, men jeg’m ganske sikker på det’s bare ugraset. De fant et hemmelig gjemmested og et laboratorium for å vokse. Splittene de fant i en krukke har sittet der for gud vet hvor lenge. De’har sannsynligvis gått dårlig. Den’er bare to steente kamerater som går på det – ingenting å se her, for å være helt ærlig. Jeg og kameratene mine Snapchat ofte bilder av pikkene våre. Bare bros er bros.
Nå jeg’m leker som noen kalt Abby. Jeg’Jeg er ikke sikker på hvem dette er, men jeg’Jeg er ikke overbevist om hennes proporsjoner. Den’er et vitenskapelig faktum at kvinner kan’t vokse muskler, og jeg’m ærlig talt livredd for å bli banket i støv av en hank kvinne. I går trakk jeg skulderen ut da jeg åpnet en pakke supernudler.
Abby drepte Joel. Hun drepte ham og noen andre spyttet på ham. Jeg vet at folk ofte snakker om fordypning i spill, men jeg følte at spetten slo meg i ansiktet. Spytte fra kjeften til Stygg hund. En kloss spyttbelegg drømmene mine.
jeg kan’Jeg tror ikke Naughty Dog har gjort dette. Hvem skrev dette SJW-tullet? De’Jeg har gjort meg, en ekte fan, virkelig sint for en karakterdød. En karakter som jeg elsker, som de skrev, og som dør i hendene på en kvinne. Joel skal ha dødd en helt’dødsfall, mot 100 andre menn i flanellskjorter. Eller han kunne ganske enkelt ha snappet haglen fra Abby og kastet dem alle sammen mens han munnet “blammo” med hvert avtrekkstrekk.
Hvorfor skulle jeg ønske at en historie skal få meg til å føle ting? Hvis jeg ville føle følelser jeg’d stubbe tå. Jeg stoler rett og slett ikke lenger på disse forfatterne som tidligere fikk meg til å bry meg så mye om en karakter at jeg laget fem anonyme Twitter-kontoer, slik at jeg kan tweet misbruk på dem.
Alvor. Jeg kunne skrevet en bedre historie på en time. Hva med dette: Joel bygger en massiv lastebil laget av kniver og kjører den over hele Amerika, og dreper alle klikkere. På slutten lytter han til noen Slipknot, ser på kameraet og sier, “Det var den siste av dem.” Fin.
Ikke vanskelig, er det? Nei, det er det ikke’t.
På dette tidspunktet ønsker jeg hilsen’d opplevde historien via en raskt fortalt synopsis fra en apolitisk spill YouTuber som bare dekker politikk i spill og aldri spillene i seg selv. På den måten jeg’d vet sannheten: det virkelige viruset er inkludering. Jeg’m aldri inkludert i noe fordi jeg’m dypt ulik. Hvorfor skal noen andre bli inkludert? Den’er ikke riktig.
Jeg har kanskje bare spilt tre timer av dette 25 timers spillet, men jeg’m blir nødt til å gjøre et standpunkt og sette en 0-brukerpoengsum på Metacritic. At’Jeg skal vise dem. Jeg’m kommer til å gi dem beskjed om at jeg kjenner jeg’m taper kulturkrigen jeg oppfant i hodet mitt og jeg’m har en ordentlig wah wah om det.
Jeg’Jeg skal også gå på Twitter og komme med min helt egen vits for å kommentere under hver historie om spillet.
Vent et øyeblikk…
Den’kommer til meg…
Noe golf-tema for å være virkelig original…
Ah, jeg vet: “Joel i ett”. hahaha!
Jeg klikket bare kopien av The Last of Us Part 2 i to – begge platene. Jeg’Jeg vil sende dem til Heel Cuckmann som en advarsel. Nå, for å se om mor nipper til postkontoret i dag…