Partie i The Last of Us Part 2 får Ellie selskap av venninnen Jesse når de drar seg dypere inn i Seattle. De’re utforsker et forlatt bibliotek når hun får opp hvordan Joel pleide å tro at hun hadde en knusing på ham.
“Jeg mener deg’er kjekk og hva som helst… men jeg’m ikke inn i din type.”
‘Hva? asiater?’
“Yeah… at’Det er tydeligvis hva jeg mente.”
Den’er et dumt lite øyeblikk som lett kan gå glipp av fordi det er et valgfritt stykke ekstra dialog, men likevel’er en viktig. Slem hund’s oppfølger har en av de mest forskjellige rollebesetningene av figurer i ethvert mainstream blockbuster-spill, og i motsetning til kontroversen til Uncharted 4 (og Lost Legacy)’s også passende cast. Skrivingen velger imidlertid i stor grad ikke å bruke noen spesifikke begrep – for eksempel blir Lev aldri omtalt som ‘trans’ – som når det brukes på løp kan sees på som litt fargeblind. Så det skiller seg ut når Jesse eksplisitt får opp sin etnisitet.
Ja, spill har allerede ikoniske asiatiske karakterer, som Ryo i Shenmue eller Kiryu i Yakuza, mens Sony’neste utgivelse av første partiet er Ghost of Tsushima hvor du spiller som japansk samurai Jin. De eksisterer imidlertid fordi disse spillene er satt i Asia, som ikke er’det samme som en historie og omgivelser der det å være asiatisk er mindretallet. Før dette var Sleeping Dogs trolig det mest høyprofilerte spillet med en amerikansk-kinesisk karakter som hovedrollen, men til og med det fant sted helt i Hong Kong. Det får meg til å lure på om Wei Shen hadde fått lov til å skinne hvis han hadde bodd som politimann i San Francisco, i stedet for å reise hjem til ‘hans folk’.
For asiater, eller faktisk noen marginaliserte mennesker, er opplevelsen av å bare finne respekt og anerkjennelse blant din egen’t uvanlig – det mest kjente eksemplet er Bruce Lee, som oppnådde sitt berømmelsesnivå først etter at han forlot USA. Som en britisk-kinesisk person kan jeg det’t snakker for alle asiater, men i underholdningsbransjen’Det er ikke uvanlig at kinesere vokser opp i Vesten for bare å finne arbeid enten tilbake i Hong Kong eller lage innhold spesifikt for det asiatiske markedet.
Tross alt, delvis hvorfor foreldrene mine’ generasjon har aldri vært plaget av mangel på representasjon i vestlige medier, fordi de bare ser underholdning fra kinesiske tjenesteleverandører. Men hvor forlater det noen som meg, som vokste opp i vestlig kultur og ikke’Jeg vil bo og jobbe i Hong Kong?
At’hvorfor det’er meningsfull å se Jesse i The Last of Us Part 2, strålende spilt av Stephen Chang – det gjør han ikke’Det ser bare ut som meg, han’er også representant for min erfaring. Fair play som han’er heller ikke den eneste asiatiske karakteren, siden det’s Serafitesøsknene Yara og Lev, samt Whitney (bedre kjent som Hotline Miami Vita-jenta).
Den’s er riktignok fortsatt en birolle, men Jesse isn’t bare en stereotype nerdy asiatisk mann eller, gudskelov, en som kjenner kung fu. I stedet får han være det som få asiatiske menn blir fremstilt som – han’er en kjekk, karismatisk og morsom fyr. Og det’s til tross for at du først møtte ham da han’er bare sluttet med Dina, som deretter kobler seg til Ellie.
Det hadde vært mulig for historien å bare la den ligge der og holde ham utenfor bildet, bortsett fra at han også ankommer Seattle som er fast bestemt på å hjelpe Ellie i hennes søken etter hevn. I motsetning til Uncharted: The Lost Legacy, der en annen mannlig karakter uventet dropper inn i en historie som utelukkende hadde vært fokusert på to kvinner, gjør han ikke’det føles ikke som et tredje hjul heller. Du lærer at Jesse og Dina har en historie med et on-off forhold, som blir litt mer komplisert når hun oppdager at hun’er gravid med barnet sitt. I en tilbakeblikk ser vi også Joel i en uhyggelig tafatt pappamodus, og han nevner hvordan han’s hentet på veien Ellie og Jesse tilbringer tid sammen, morsomt glemme av surrogatdatteren hans’s seksualitet.
Uansett hvilken overbevisning du har, poenget er at Jesse er attraktiv og ønskelig, motsatt av alle de sære asiatiske sidekikkene du ler av heller enn med, som jevnlig blir fremstilt som ikke å være like maskuline som andre menn eller aseksuelle.
Måten han reagerer på Ellie på i ovennevnte utveksling er åpenbart en vits siden hun’er ikke tiltrukket av ham på grunn av hennes seksualitet, men der’er også en sviende sannhet i den.
Mot min bedre dømmekraft har jeg fortsatt et par dating-apper på telefonen min, selv om det’s praktisk talt meningsløst ved å bruke dem. Kanskje jeg ikke har det’Jeg har vært vittig nok i bio eller jeg ikke’Jeg har nok interessante bilder, eller kanskje jeg’m bare ikke noen’s type. Så der’Jeg vil være ganger når angstindusert søvnløshet slår, og jeg finner meg selv Googling hvorfor asiatiske menn møter rasisme på datingapper for ytterligere å øke usikkerheten min.
Studier viser at asiatiske menn ofte er i bunnen av dateringsinnstillinger for både kvinner og homofile menn – også for asiatiske kvinner – og der’det er ingen tvil om at slik de’gjengitt i alle slags medier er en medvirkende faktor. Foruten å utforske hevn og voldssyklusen, synes jeg det personlig er forfriskende at The Last of Us Part 2 også bryter syklusen til den asiatiske mannlige stereotypen.